Kåseri av Ludvig Olden.

Jul vekker til live helt andre følelser og lengsler enn f.eks. påske. Det lyder bortimot malplassert å snakke om "min barndoms påske". "Min barndoms jul" derimot, virker helt naturlig.

De fleste har minner fra jula da de var barn. Både seriøs og lettere litteratur omhandler "barndoms jul". Det gjelder f.eks. Wergeland eller forfattere av slagertekster som beskriver situasjonen for en fraseilt sjømann som går i havneområdet og lengter heim til "barndoms jul".

Personlig opplevde jeg, som sikkert mange andre, barndoms jul som spenningsmettet og vakker. Forventningene var kjempehøye. Vi følte liksom på kroppen at alle var snille, og sto på trappa og så opp mot himmelen og var full av barnslig undring. "Hvor er vel glede slik som opp i himmelrik". Hvor var "himmelrik"? Var det bortom stjernene?

Jeg led kvaler, for jeg elsket trekkspill og dans. Men det ble oss fortalt at trekkspill og dans var noe "Styggmannen" likte. Jeg ville absolutt ikke tjene Styggmannen, og håpet at en eller annen kunne fortelle meg at Jesus likte både dans og trekkspill, men nei, jeg håpet forgjeves!
Jeg var heldigvis lesehest og fant ut at David gjorde Jerusalem til hovedstad. Han førte "Paktens ark" med kjerubene på lokket inn i Jerusalem med sang og dans! Og David danset først, - naken!
Jeg var totalt forvirret. Hvorfor var det så galt å danse når David gjorde det?
Jeg spilte trekkspill og tenkte: Er jeg Styggmannens tjener?
Men dypt inne i meg satt lengselen etter "julens renhet" og et inderlig ønske om å være på "rette siden"!

Som lærer i over 40 år har jeg prøvd å formidle "julens glade budskap", - mens jeg stadig undret: Handler jeg riktig? Vi laget julekrybber, stall, hyrdene på marken, og vi sang. Jeg så tindrende barneøyne stråle mot meg, - og tenkte: Er det så galt å være glad og å spille trekkspill? Jeg fant ut at Jesus sikkert likte trekkspill og brukte det i skolestua og har ikke angret.
Og når jeg i 1995 går i stormarkedene og ser alle tilbud i anledning jul, blir jeg egentlig vemodig glad. Jula viser at dypt i oss alle, absolutt alle, finnes det et ekte håp om å nå det fullkomne, det vakre. Når vi langt på veg handler oss til fant på salonger, klær, gaver, motevarer, siste skrik, er det egentlig uttrykk for en lengsel etter dette udefinerbare "barndoms jul". Ja jeg er ganske overbevist om at de som tyller i seg alkohol og sovner fra hele høytiden, har den største lengsel etter dette ubeskrivelige vakre.

Vi gjør kanskje samme feilen som bjørnen: "Slipp tyrirot og ta revefot" Bjørnen tok feil og ramlet ned. Det gjør kanskje også vi dersom vi ikke finner ut hva som er tyrirot og hva som er revefot.
I lengden er det trolig mer "barndoms jul" å holde ei hand enn å bytte bil, - å spille trekkspill enn å agere feilfri, - å glede andre enn å glede seg selv.
Vi er nok mange som er blitt skremt av kristenhetens og kirkens ufeilbarlighet. 2-3% av befolkningen er såkalt kirkegjengere. I jula er prosenten 70. En prosent som forteller om lengsel etter noe mer ekte og varig enn lystbåt og lottogevinst.
"Drag meg efter deg"!
God Jul

3/12-95
Ludvig Olden

© All kopiering og bruk uten fosenportalen/forfatterens tillatelse er forbudt.