Kåseri av Ludvig Olden

Amerikaneran e veldig snill, men det trur itj russeran. No ha vi i Norge bygd ein fin radarstasjon bortmed russergrensa oppi Finnmark. Amerikaneran ha sekkert spøtta i nån milliona, og russeran e redd fer at amerikaneran ska lurkike inn i Russland. Amerikaneran ska ha berre fredelige bilda og formål, sei dem. Men russeran trur itj at dem berre ska glane på sandskrå, kongekrabbe og nordlys.

Men det e itj så greitt å bli klok på amerikaneran. Fer itj så lenge sia så fekk dem oss i Norge te å laga hol i fjella mange plassa (i Norge) - te og med i Bjugn og Ørlandet, slik at dem sjøl kunne lagre våpen inni fjellan vårres

No hørre eg at eksperta frå Amerika ska sprenge gode gamle Brettingen i lufta. Ordførar'n borti Rissa - hanj Skjærvik - e heilt opprørt og ha tatt kontakt med militære sjefa og stortingsrepresentanta. Hanj tenkte vesstnok å stoppe sprenginga, men hanj må da ferstå at'n greie itj å stoppe amerikaneran,- fer det greie itj russeran heller.
Vi kan godt værra enig med Skjærvik og be amerikaneran sprenge i heimhaugan der dem ha prøvesprengt atombomba, og så kan vi be dem værra heim og passe på kvalen sin.

Forresten, eg ska varsku riksantikvaren, eg, fer Brettingen vart laga te fersvar mot svanskan og e derfor verneverdig. Og da tenke eg at riksantikvaren stoppe amerikaneran eg! Og,- hves det ikke hjølpe, så ska vi ta bilde tå ein kobbe på eit skjer og sende bildet åt green-peace og si at amerikaneran true heile sel-bestand inne i Trondheimsfjorden og det må dem slutte med eller så får dem ikke fred te å velge ny president!

Brekstad 22/2-2000
Ludvig Olden

© All kopiering og bruk uten fosenportalen/forfatterens tillatelse er forbudt.