Første mai fer alj

Fredagskåseri av Ludvig Olden

Det ska egentlig verra ein merkedag. Ette kvart ha det vorte ein merkelig dag der snart alj vil delta - eller surmule hves dem itj får det som dem vil.



I starten tett før århundreskiftet va det blodig alvor. Det va snakk om nok mat. Det va kamp om urett, kamp for rettferd, kamp for menneskelige arbeidsforhold osv.
Smått om senn ha det vorte likar fer alj, -kortar arbeidsdag, te og med ferie og fridaga, sjukepeng, trygd, oppsigelsesvern, reell trykke- og talefrihet. Med anja ord: Vi ha fått det vi kaile velstands-Norge.
Dermed må vi laga eit nytt, fer itj å sei mange nye problem. Storparten av oss ha sikkert glømt meininga med 1.mai.

Derfor starte krangel'n om parola så snart nyttårsfeiringa e over. Ledera'n fer de ulike grupperinga'n lett seg intervjue i massemedia. Dem fylle "ordet-fritt-spalten" og 1.mai blir tema i dagsnytt atten, antennetimen og NRK-Trøndelag. Heile tida dreie det seg om parola, -"slagord".
Deltakeran i 1. mai-toget omkring 1900 va usselt kledd og direkte mager. Sånn sett trong dem itj parola fer dem va sjøl som en levanes parole. Når eg går i 1.mai-tog i 90-åra og streve med å hold-inj magan, føle eg meg malplassert uansett parole. Eg konj ha tenkt meg å ha gått bak et banner med påskrifta: "Slank deg tjukken, så bli det meir åt dem som svelt!"
Og no - no vil bønder'n verra-med fer å marker da'n. Det ha dem no gjort i alle år ved å spre møkk på jorda langs marsjruta. Vi har eit berettiga håp om å bli kvitt skitlukta alj denj stund bønder'n sjøl ska delta.

Pr. i dag så dreg talera frå alle politiske parti land og strand - kauke og sler i talerstol'n så mikrofonan hoppe. Og, -vi har trulig nok mat, fer egg og tomata suse gjennom lufta.

I kristenheita e det noka som kalles alle helgensdag. Det vart nemlig over tid så mange helgena med egen markeringsdag at året holdt på å bli fer kort. Så slo-dem-sammen alt i hop te ein dag, ein fredag. No e da'n fløtta te søndag. Det va meir effektivt, sa dem da dem fløtta da'n.
Vi bli antagelig nødt te å gjerra lik ens med 1.mai og gi da'n eit innhold alle kan enas om, for eks. sytets dag. Eg tru oppmøtet bli kollosalt!
Overarbeidde sjukepleiera, flygeledera, pedagoga og troppsjefa i flaggborgen, -fer eit syn! Bokelskera bak fana te bibliotekar'n: Ta vare på Sandmo og gamle bøker, slaura! Trikkesaken i Trondheim vil kreve to korps, -eitt for og eitt mot. Kulturpersona mått lett sjegget gro, ha på seg bunad, devoldgenser eller Fosenskjørt, gå bak "sogespelfane" og minjes den tida som vi omsider ha slette oss gjennom.
Personlig ønske eg at han Oddvar Ordførar'n våres her i Ørland stille med diger fane og på-skrifta "Vi ha fatta lovlig vedtak og kreve rådhus no."

Te slutt burde alle gå-heim og lese ein tå 1.mai-talan has Martin Tranmæl, m.a. fer å kom-te-bakers te utgangspunktet!
Vel møtt til 1.mai, folkens. Stå på krava!

Ludvig Olden
9.-24./4-93

© All kopiering og bruk uten forfatterens tillatelse er forbudt.