Dokter'n
Fredagskåseri av Ludvig Olden.
Eg ha befatta meg med utveklinga på ulike felt i Norge. I dag vil eg ta fer meg problema og hjelpa når'n bli sjuk.
I gamle dager kaltes'n Dokter'n. Han va mest som ein institusjon. Du trång itj timebestilling eller henvisning. De va berre å møt-opp på kontoret og sette te det vart din tur. På venterommet røyka dem og prata. Ja det fantes dem som spøtta.
Somme gonga konj det bli leng å sette fer det kom kanskje ilbud ette dokter'n, og da for'n. Det va itj nå som kaltes "å ikke kunne komme" i denj tida. Når dokter'n kom tebakers ette 2 eller 4 tima, så fortsett'n på kontoret. Arbeidsda'n va slutt når kontoret va tomt fer pasienta.
No må det seias at det va itj så mang sjukdomma å stri med før. Dem ha ondt i maga'n, støng fer brøste, tanjpin eller hauverk.
Og, - ingen oppsøkt dokter'n før pina va så besett at det stod om ferstandet eller arbeidet. Så skjedd det rare at når du endelig kom inj på kontoret, så va du langt på vei fresk. Helbredelsa bejynt når dokter'n gløtta på kontordøra og sa: "Neste versågod". Så stappa'n lytteapparatet i øra'n og saumfor deg, hørte på når du prata og kom med eit og anja spørsmål. Så va'n borti skapet sett ette nå kvitt pulver som skoil blandas med vatn, - ja eg sa vatn! Derre skoilj du smaka på ein to-tre gang fer da'n. Andre gonga blanda'n te nokka på glas, og det va så godt at du ønska du vart klein ei god stund slik at du konj få meir tå det gode brygget. Og når du gjekk ut frå kontoret, va du så godt som fresk, og det likaste va at gammeldokter'n ga deg nytt mot.
Fer 30-35 år sia vart eg så rar i kroppen. Eg bila i toppfart åt gammeldokter'n om kvel'n, storma inj og sa: "Eg trur eg dør dokter!" Han kika lurt på meg, humra lunt og sa: "Nei det gjør du aldeles ikke." Rett diagnose.
I det moderne helsevesen e det itj slik. Du må renge ein eller anjan sentral og be om å få legesentret. Du vente, - så høre du ein damestemme: "Det er stor trafikk og telefonkø. Vennligst vent." Dama kjen tebakers med jevne mellomrom ein fire-fem gonga. Du bli trøytj i foten og ryggen, og må ætte stol. Endelig, - ette å ha sotte og venta og lurt på om det e nå gali med telefon, - høre du: "Legekontoret, verså god." Du sei "Æ skoil ha vorre åt dokter'n." "Hvilken lege?" kjem det frå dama. Har du hørt på makan! Hvilken lege? Det e når'n ska kjøp seg katt eller sko at'n bruke å spør "Hvilken og hvilket nr." Hves det e slik at dem har tilbud på doktera, må dem oppgi navn og kjønn i det minste! Det va ein digresjonstanke. Vel, ette mykje akkedering der du kjenne at harmen og blodtrøkke stig om kapp med avmakta, sei dama: "Du kan få time om 2 1/2 uke, passer det?"
Men herre Jemini! Eg e klein i dag! Ny akkedering, og du får krangla ned ventetida te 8 daga, legg på røret og føle deg storklein.
Ette å ha levd i 8 daga, møte du opp, sett deg på ventevrommet der det e dempet popmusikk, gamle blad og forøvrig bom stilt såfremt det itj e nån bestemte småunga der som herse med mor si.
Så bli du ropt-opp, akkurat som i militæret, - sprett opp og skrid innover golde ganga med ubeskrivelig kunst på veggan. Og no bli du sendt frå det eine rommet te det anjere. Ein person måle, ein stekk og ein tar imot og lagre fer gransking, - akkurat slik som du handtere stokka'n på eit sagbruk. Og når du endelig slepp-ut, føle du deg elendig og uverdig. Du ha fore forbi ein bråtta persona, men ha egentlig itj fått snakka med nå'n. De e berre å kom seg på apoteket te ny kø og venting. De e te å bli klein av.
Og itj nok med det. No ha dem fonje-opp så mange sjukdomma at det kanj skremme nå'n kvar.
Utviklinga e komme så langt at det e på tide å ta fram noka tå de kvaliteter gammeldokter'n sto fer. Han fersto at den sjuke va eit mennesj, - som te og med hadde sjel og behov for samtale.
Kanskje helsekøen da vil menke?
Ha ein god dag! Bli itj klein!
Brekstad 27/12-92
Ludvig Olden
© All kopiering og bruk uten forfatterens tillatelse er forbudt.



